Salget av nødprevensjon i Norge har falt med nesten 37 prosent siden toppåret 2009, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. I fjor ble det solgt litt over 115 000 doser.
Salgstallene peker ned
Folkehelseinstituttet (FHI) har publisert nye tall som viser en tydelig nedgang i salget av angrepiller, også kalt nødprevensjon. Med unntak av koronaåret 2020, er salget lavere enn på noe annet tidspunkt siden 2004. Toppåret var 2009, da ble det solgt over 166 000 doser. I fjor ble det solgt litt over 115 000 doser — en nedgang på nesten 37 prosent fra toppåret.
Tallene viser at nordmenn i mindre grad bruker nødprevensjon som løsning etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt. FHI framhever samtidig at mønsteret ikke ser ut til å være tilfeldig, men knyttet til endringer i hvordan prevensjon tilbys i helsetjenesten.
En lovendring som endret tilgangen
Kari Furu, seniorforsker i Folkehelseinstituttet, peker på en konkret regelendring fra 2015 som en viktig forklaring. Den gangen fikk helsesykepleiere og jordmødre myndighet til å forskrive helt eller delvis gratis langtidsvirkende prevensjon til ungdom mellom 16 og 22 år. Ifølge Furu henger nedgangen i angrepillesalg sammen med at forskrivningen av p-stav og hormonspiral har økt kraftig etter de nye reglene.
Det betyr at flere unge nå får tilbud om langtidsvirkende prevensjon — ofte omtalt som LARC (long-acting reversible contraception) — direkte i skolehelsetjenesten eller via helsestasjoner. Furu sier at tiltaket har endret både tilgjengeligheten og valgmulighetene for unge kvinner, og at dette ser ut til å redusere behovet for nødprevensjon.
Unge beskriver holdningsendring
Blant elever ved Amalie Skram videregående skole i Bergen beskriver flere ungdommer angrepillen som noe de helst unngår.
Alma Dræge (17) sier hun bare ville brukt angrepille i helt nødvendige tilfeller: "Jeg hadde ikke tatt det med mindre det var ytterst nødvendig."
Anastasios Xenakis (16) sier at angrepillen ikke er noe man "skryter av" å måtte kjøpe. Han trekker også fram prisen som et hinder.
"Det er billigere enn å få et barn, men prisen er stiv liksom," sier Xenakis. Disse utsagnene gir et bilde av at både holdninger og økonomi påvirker unges valg.
Helsesykepleier Sara Roaldsand ved Bergen kommune forteller at hun daglig informerer unge om prevensjon. Hun bekrefter at flere nå velger langtidsvirkende alternativer, og at debatten om bivirkninger ved hormonell prevensjon tidligere gjorde mange mer bevisste på hva de får i kroppen. "Jeg opplever at unge i dag ønsker å ha et mer bevisst forhold til hva de får i kroppen sin," sier Roaldsand.
Tilgjengelighet og aldersgrenser
Nødprevensjon selges reseptfritt både på apotek og i dagligvarebutikker. Reglene for hvem som kan kjøpe i butikk og på apotek er ulike. I butikkene er aldersgrensen 18 år for salg av nødprevensjon. I apotekene finnes det ingen aldersgrense for å kjøpe nødprevensjon. Dette skillet betyr at yngre brukere ofte må henvende seg til apotek eller helsetjenesten for å få tak i tabletten raskt.
Angrepillen består av én tablett som bør tas så raskt som mulig etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt. Den virker ved å hemme eller utsette eggløsningen for å forhindre graviditet. Vanlige bivirkninger kan være magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, tretthet, ømme bryster, blødningsforstyrrelser, hodepine og svimmelhet. Helsemyndighetene understreker at nødprevensjon ikke skal erstatte vanlig prevensjon, men kun brukes som en nødløsning.
Samlet peker tallene fra Folkehelseinstituttet mot at endringer i prevensjonstilbudet — særlig økt forskrivning av langtidsvirkende prevensjon til unge — har bidratt til nedgangen i salget av nødprevensjon.
Related Articles
- Foreldres oppførsel på tennis tvinger juniorer bort
- Aborttilbud i Oslo stanser — distriktene taper
- Togproblemer på Follobanen: Innstilte avganger og buss for tog mellom Oslo og Ski
I fjor ble det solgt litt over 115 000 doser nødprevensjon, ifølge Folkehelseinstituttet.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.
