En tidligere norgesmester slår alarm om oppførselen på juniorturneringer. Look, flere unge skal ha sluttet fordi de frykter motspillernes foreldre.

Reagerer etter NM for juniorer

Tony Jønsson, to ganger norgesmester i tennis på 1980-tallet, sa han ble rystet over det han så under et nylig NM for juniorer. «Det er en ukultur som har kommet inn i norsk tennis, som jeg er helt sjokkert over. Dette må vi bare ta tak i med en gang,» sa Jønsson til NRK.

Point is, Jønsson publiserte et innlegg på sosiale medier etter mesterskapet. Responsen har vært stor; han forteller om hundrevis av samtaler og støtteerklæringer fra trenere og andre i miljøet.

Han lista opp konkrete hendelser han mener går igjen: foreldre som jager på egne og andres spillere, målrettet jubling når motstanderen gjør feil, og både barn og voksne som bryter tennisens tradisjonelle normer for oppførsel. Og viktigst for ham: flere spillere tør ikke møte opp.

Spillere og trenere som holder seg unna

Ifølge Jønsson har meldinger han mottar fra miljøet vært tydelige: «Mange ti, tolv- og 14-åringer, spesielt jenter, har sluttet på grunn av ukulturen.»

Han sier at enkelte spillere unngår kamper fordi de frykter å bli psyket ut av motstandere eller møte aggressive foreldre på tribunen. Trenerne han har snakket med, tør ikke alltid si fra selv fordi de frykter reaksjoner fra foreldre som har økonomisk tyngde eller stor innflytelse i klubbene.

Jønsson mener dette undergraver hva et NM bør være. «NM burde jo vært det største,» sa han, og viste til at mesterskapet skal være en samlende og sportslig arena for unge spillere.

Forbundet avviser at det er en ukultur

Norges Tennis- og Padelforbund (NTF) sier de har jobbet målrettet med holdnings- og kulturarbeid i flere år. Generalsekretær Aslak Paulsen anerkjenner at det forekommer enkeltepisoder under turneringer.

«At det skjer enkeltepisoder i turneringer, er jeg helt sikker på at han har rett i. Men ukultur vet jeg ikke om jeg vil være med på,» sa Aslak Paulsen til NRK. Han mente også at situasjonen har blitt bedre de siste årene og at forbundet jobber aktivt med plakater, foreldreguider og trenerutdanning.

Mastheads

Paulsen avviser altså Jønssons karakteristikk om at tennis som helhet har sunket til et «lavnivå». Han tok samtidig ikke avstand fra at enkelte hendelser kan være både ubehagelige og helt uakseptable.

Trenere med delt bilde

Knut Eirik Bartnes, tennistrener ved Nesøya tennisklubb som har fulgt sporten i rundt 30 år, sier bildet er delt blant de som står nærmest barn og unge i tennis. Meanwhile han ser både forbedringer og tilbakefall.

Bartnes sier at enkelte foreldre har blitt mer aggressive i sin støtte, men at mange klubber jobber med klare holdninger og retningslinjer. Likevel, ifølge han, er det utfordrende når enkeltforeldre med penger eller makt er villige til å tråkke over grenser for å få fram sine egne barn.

Slike situasjoner skaper et press som rammer både trenere og dommere, mener Bartnes. Noen trenere vegrer seg for å ta opp konflikter fordi de frykter konsekvenser, og det svekker klubbens mulighet til å ta tak i problemene lokalt.

Hva dette betyr for idretten

Rekruttering og utvikling av unge talenter hviler på miljøet rundt dem. Når unge føler utrygghet, kan det gi varige konsekvenser for deltagelsen i sporten. Mange klubber baserer planlegging og økonomi på stabil medlemsmasse og deltakelse i turneringer.

Hvis flere unge trekker seg unna, kan det slå ut i lavere inntekter fra medlemsavgifter, turneringspåmeldinger og sponsorer. Lokale klubber som allerede sliter med smale budsjetter, får mindre spillerom til å tilby treningstilbud og utviklingsprogrammer.

Kommunene kan merke økt frafall blant unge idrettsutøvere, noe som kan påvirke hvordan de prioriterer støtten til idrett. Kommuner som finansierer baner, treningstilbud og støtteordninger kan bli mer tilbakeholdne hvis utgiftene ikke gir ønsket deltakelse. På den andre siden kan offentlig støtte øke hvis myndigheter vurderer kultur- og miljøarbeid som et forebyggende tiltak mot frafall.

Tiltak og ansvar

NTF viser til konkrete tiltak som er iverksatt: foreldreguider, plakater i klubbene og trenerutdanning som har et tydelig fokus på holdninger. De mener at forebygging og opplæring på klubbnivå er veien å gå.

Men Jønsson mener at forbundets tiltak ikke har vært nok og etterlyser mer håndfast inngripen. Han sier han håper klubber, foreldre og forbund nå kan jobbe sammen for å snu utviklingen mens det ennå er tid.

Klubbene må sette klare regler for oppførsel under kamper og ha rutiner for å håndtere brudd på disse reglene, ifølge flere kilder i miljøet. Og dommere og turneringsledere trenger støtte for å kunne håndheve regler uten frykt for represalier.

Veien videre

Debatten om foreldreatferd i norsk tennis fortsetter etter Jønssons innlegg. Hendelsene som er beskrevet, har fått mange til å reagere. Noen ser dette som et varseltegn for bredere kulturproblemer i barne- og ungdomsidretten, andre mener det er overdrevet.

Flere trenere mener at miljøet rundt unge idrettsutøvere spiller en stor rolle for hvordan de opplever sporten og om de fortsetter med den.

Diskusjonen fortsetter, og mange foreldre, trenere og forbundsaktører er klare til å ta fatt på endringer. Hva som faktisk skjer må vi følge videre gjennom konkrete tiltak og lokal oppfølging.

Related Articles

«At det skjer enkeltepisoder i turneringer, er jeg helt sikker på at han har rett i,» sa Aslak Paulsen, generalsekretær i Norges Tennis- og Padelforbund.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.