Fire spekkhoggere endte i en sildenot i Reisafjorden. Tre av dyrene døde.

<h2hva h2="" skjedde

Fiskere i Reisafjorden, Troms, fikk uventet kontakt med flere spekkhoggere under et snurpenotfiske etter sild. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) dokumenterte hendelsen på et forskningstokt og har senere sendt en rapport til Fiskeridirektoratet. Ifølge rapporten ble flere dyr hevet med nota, og da nota ble snurpet sammen om silden, omkom tre av spekkhoggerne. En fjerde greide å komme seg fri.

Bildene og observasjonene gjorde sterkt inntrykk på forskerne om bord. Sjefforsker Petter Helgevold Kvadsheim ved FFI beskriver skader som tyder på at dyrene ikke tåler å bli løftet opp i nota, og han mener snurpingen av nota bidro til at hvalene druknet.

Vitnenes observasjoner

FFI-forskerne så blant annet en spekkhogger med ryggfinnen bøyd nesten nitti grader, noe de mener kan være et brudd. De observerte også et dyr med skade ved halefinnen som kjempet for å holde hodet over vannflaten for å puste. Lars Kleivane, som har forsket på atferd hos spekkhoggere og knølhval og var til stede på toktet, forklarer at silden som trekker inn i fjorden ofte tiltrekker seg flere hvalarter samtidig.

Når fiskerne setter ut nota i mørke, kan det være vanskelig å oppdage andre dyr som følger sildestimen. "De setter nota i en sirkel, så snurper de det sammen ganske fort for å fange silden," sier Kleivane.

Det gjør at det kan være liten tid til å registrere og reagere på at andre store pattedyr er blitt tatt i nota.

Hendelsens omfang og rutinene rundt notbruk

Fiskeridirektoratet oppgir at det årlig skjer mellom fem og ti hendelser der hvaler blir tatt i nota. Slike tall viser at dette ikke er en isolert hendelse, men et kjent problem i norsk fiskeri.

Direktoratet har tidligere registrert ulike tilfeller, men antallet er lavt sammenlignet med all fangstaktivitet — likevel vekker hver hendelse bekymring hos forskere og dyrevernere.

Rederiet bak fartøyet opplyste i en e-post at dette var første gang de fikk spekkhoggere i sildenota, og at de gjorde det de kunne for å håndtere en vanskelig situasjon under de rådende omstendighetene. FFI-forskerne stiller spørsmål ved om dagens operative praksis er god nok for å hindre dødelige hendelser ved utilsiktet fangst av store marine pattedyr.

Mastheads

Biologisk og etisk betydning

Spekkhoggere er topp-predatorer i nordlige farvann og har høy offentlig interesse. At flere blir fanget i not kan føre til sterk reaksjon fra både forskningsmiljø, dyrevernorganisasjoner og lokalsamfunn. Kvadsheim sier at hendelsen gjorde sterkt inntrykk, og at situasjoner der dyr blir hevet i nota kan gi alvorlige fysiske skader som dyrene ikke overlever.

Det ligger også et biologisk hensyn her: selv om slike hendelser er relativt sjeldne, kan tap av individer i mindre bestander ha lokal effekt. Fiskeriområder som Reisafjorden er viktige for både kommersiell fangst og for artsmangfold.

At hval følger silden inn mot kysten er en naturlig del av økosystemet — men samhandling mellom fiskeri og store pattedyr krever bedre løsninger, ifølge forskerne.

Økonomiske og politiske implikasjoner

At spekkhoggere blir tatt i not kan få ringvirkninger for fiskerinæringen og for forvaltningen. På kort sikt kan slike hendelser sette fartøy i en vanskelig posisjon — både praktisk under luft og vann, og i møte med offentlighet og medier. Fiskere risikerer kritikk, og for rederier kan hver hendelse utløse krav om endret praksis eller mer dokumentasjon av hvordan de håndterer situasjonen.

På politisk nivå kan saken gi fornyet trykk på myndighetene for å vurdere nye regler eller pålegg for håndtering av store pattedyr i not, for eksempel strengere krav til observering før snurping, raskere varslingsrutiner, eller tekniske tiltak for å unngå at hval blir løftet ut av vannet. Slikt regelverk vil kreve avveining mellom effektivt fiskeri og dyrevelferd, og kan føre til debatt i Stortinget og i næringsdepartementet om prioriteringer.

Fiskerinæringen er en viktig del av distrikts-Norge. Endringer som øker driftkostnadene eller legger nye begrensninger på når og hvordan man kan sette nota, kan ha økonomiske konsekvenser for kystsamfunn. Samtidig vil politisk reaksjon være påvirket av offentlighetens forventninger om dyrevelferd og internasjonalt omdømme.

Hva forskerne etterlyser

Forskerne på toktet etterlyser bedre rutiner og systemer for å oppdage og avverge at hval blir fanget i nota. Kvadsheim skriver i rapporten at heving av store pattedyr i nota trolig er noe kroppen deres ikke tåler, og at andre metoder må vurderes. Kleivane peker på behovet for tettere dialog mellom forskere, forvaltning og fiskere om praktiske løsninger som kan redusere risikoen.

Forslaget fra forskningsmiljøene omfatter bedre observasjon ved setting av nota, bruk av teknisk utstyr for å oppdage store dyr inne i nota, og klare prosesser for hva som skal gjøres dersom et stort pattedyr oppdages. Det finnes få enkle løsninger. Men forskerne mener at med økt kunnskap og konkrete prosedyrer kan lignende dødsfall forebygges.

Lokalt press og offentlig reaksjon

Dyrevernere og deler av allmennheten reagerer ofte sterkt når store marine pattedyr omkommer i menneskeskapte situasjoner. En sak som denne kan føre til krav om gransking og mulige endringer i praksis. Punktvis gjennomgang av hendelsen fra FFI gir myndighetene et faktagrunnlag for å vurdere om dagens tilsyn og regelverk er tilstrekkelig.

Myndighetene står overfor et valg: enten styrke regelverk og tilsyn for å beskytte store pattedyr, eller legge mer vekt på fleksibilitet for fiskerinæringen. Begge alternativer vil kreve dialog og konkrete forslag til hvordan man kombinerer bærekraftig fangst med vern av marine pattedyr.

Reaksjonene kan også påvirke internasjonal oppmerksomhet rundt norsk praksis. Norge er tungt inne i kommersielt sildfiske, og hendelser som disse kan bli kommentert av internasjonale miljø- og dyrevernorganisasjoner. Det øker sannsynligheten for at spørsmål om rutiner og ansvar blir brakt opp i større fora.

Veien videre

FFI har sendt sin rapport til Fiskeridirektoratet. Hva som skjer videre, ligger nå hos forvaltningen. Fiskeridirektoratet har tall på at mellom fem og ti slike hendelser skjer i året, men de konkrete anbefalingene fra FFI vil være viktig for å avgjøre tiltak. Forskerne vil trolig følge saken videre og foreslå praktiske endringer basert på erfaringene fra toktet.

For fiskere i området betyr det at rutiner kan bli endret, enten gjennom frivillige tiltak eller formelle pålegg. For lokalbefolkningen kan det bety strengere krav til dokumentasjon og rapportering når store pattedyr oppdages i tilknytning til fangst.

Related Articles

"Det er trist å se at dyrene ble behandla på den måten," sa Petter Helgevold Kvadsheim, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.