Flere tusen demonstranter gjorde årets Eurovision til en sikkerhets- og legitimitetsdebatt. Lørdag 16. Mai samlet de seg i Wien og marsjerte mot Wiener Stadthalle i protest mot Israels deltakelse. Den østerrikske kringkasteren ORF rapporterte om protestene, som følger ukevis med motstand etter Hamas-angrepet 7. Oktober 2023 og krigføringen i Gaza. Politiet forberedte seg på blokader, og området rundt arenaen var avsperret i dagene før finalen.

Demonstrasjonene i Wien ble større enn mange hadde ventet. Protestene samlet seg lørdag ettermiddag flere steder i Wiens sentrum og ved Wiener Stadthalle, ifølge den østerrikske kringkasteren ORF. Demonstrasjonene var i stor grad fredelige, men politiet hadde meldt at de ventet blokader og forsøk på å forstyrre showet, og derfor rykket ut for å hindre at arrangementet ble avbrutt.

Hva som skjedde i gatene

Arrangørene bak markeringene i Wien inkluderte flere organiserte grupper. En av de mest synlige var demonstrasjonen «Ingen scene for Folkemord», der rapperen Topoke var blant de som sto foran oppropet. Topoke sa til NRK at israelske deltakere ikke burde få scenen fordi de «representerer landet sitt» og at kunsten dermed blir politisk. Mange av demonstrantene bar palestinske flagg og plakater med slagord som «No stage for genocide» og «Free Palestine».

Politiets tilstedeværelse var tydelig. Myndighetene hadde utplassert styrker med hjelmer og visirer, og ba demonstranter om å fjerne palestinaskjerf som dekket ansiktene. Lokale mediekilder meldte at området rundt Wiener Stadthalle var omfattende avsperret i dagene før finalen for å sikre innslipp og beskytte publikum og deltakere. Det ble også registrert en mindre motdemonstrasjon som støttet Israels deltakelse, men den ble ikke rapportert som voldelig.

Reaksjoner fra scenen og kringkasterne

Protestene mot Israel ligger i forlengelsen av et bredt europeisk opprop etter Hamas-angrepet 7. Oktober 2023 og den påfølgende krigføringen i Gaza. Flere medier og støttebevegelser har rapportert om høye tapstall i Gaza, og støttebevegelser har dukket opp i en rekke europeiske byer. Den politiske reaksjonen påvirket også programmet: flere europeiske kringkastere besluttet å boikotte årets konkurranse eller planla alternative sendinger parallelt med finalen.

Mastheads

På den andre siden rykket den israelske delegasjonen tidlig inn i Wien. Delegasjonen holdt støttekonserter og øvelser i forkant, og sikkerheten rundt delegasjonen ble ivaretatt av Shin Bet. Israels deltaker Noam Bettan skrev i en melding at han hadde følt «den største og sterkeste støtten» hjemmefra.

Delegasjonsleder Yoav Tzafir uttalte at delegasjonen forberedte seg på mulig booing og trakassering, men at deltakerne ville «gi alt på scenen».

Eurovision-organisasjonen EBU har forsøkt å skille konkurransen fra statspolitikk. Martin Green, sjef for Eurovision, uttalte i et intervju at EBU ser konkurransen som en arena for kringkastere og at de ikke hadde funnet bevis på at Israel i år brukte Eurovision som et redskap for statlig propaganda. Likevel har EBU møtt press fra medlemsland og publikum for hvordan regelverket håndteres i saker der politiske protester er knyttet til deltakende stater.

For politiet ble oppgaven å balansere ytringsfrihet og sikkerhet. Tiltakene rundt arenaen, kontroll av innslipp og patruljering i sentrum var tydelige signaler om at myndighetene vurderte risikoen som reell. Samtidig var det et politisk press på kringkastere og arrangører, ettersom flere medlemsland valgte ikke å sende finalen direkte på sine kanaler.

Årets situasjon viser hvor raskt et kulturarrangement kan bli en arena for politisk konflikt når storpolitiske hendelser er ferske og følelsene sterke. Protestene i Wien handlet like mye om symboler og prinsipielle spørsmål som om enkelthendelser, og illustrerte hvordan kultur kan bli en scene for bredere utenrikspolitiske spenninger.

Related Articles

Delegasjonsleder Yoav Tzafir sa at deltakerne ville «gi alt på scenen».

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.