Elleve friidrettsutøvere får ikke representere Tyrkia. Det internasjonale friidrettsforbundet avviste søknadene. Panelet mener søknadene var del av en koordinert rekrutteringsstrategi.

Hva vedtok forbundet

Det internasjonale friidrettsforbundet (World Athletics) har avslått overføringssøknader fra elleve utøvere som ønsket å bytte nasjon til Tyrkia. Beslutningen kom etter at et uavhengig panel vurderte fellestrekk i søknadene og konkluderte med at de samlet viste tegn til koordinert rekruttering. I en pressemelding skrev World Athletics at tilnærmingen var i strid med regelverkets kjerneprinsipper.

Panelet pekte særlig på at en statseid klubb tilbød lukrative kontrakter, med forventning om at utøverne skulle representere Tyrkia i internasjonale mesterskap. Målet var ifølge vurderingen deltakelse i framtidige mesterskap, inkludert OL i Los Angeles i 2028.

Hvem fikk avslag

Listen over avviste søknader omfatter profilerte navn fra flere land. Blant dem er Brigid Kosgei fra Kenya, tidligere verdensrekordholder på maraton, og Ronald Kwemoi fra Kenya, som tok OL-sølv på 5 000 meter i 2024. Også navn som Jaydon Hibbert (Jamaica), Wayne Pinnock (Jamaica) og Favor Ofili (Nigeria) står på lista.

Fullstendig liste over avslagene inkluderer Catherine Relin (Selin Can) Amanang'ole (Kenya), Rajindra Campbell (Jamaica), Brian Kibor (Kenya), Nelvin (Can) Jepkemboi (Kenya), Rojé Stona (Jamaica) og Sophia Yakushina (Russland), i tillegg til de nevnte Kosgei, Kwemoi og Ofili.

Begrunnelsen fra World Athletics

World Athletics' panel skrev i sin begrunnelse: «Gitt de fellestrekkene på tvers av søknadene, vurderte panelet dem samlet og konkluderte med at en slik tilnærming er i strid med kjerneprinsippene i regelverket.» Uttalelsen skiller mellom individuelle tilfeller og mønstre som peker mot en organisert strategi.

Panelet la vekt på dokumentasjon som viste koordinering mellom en statseid klubb og målrettede tilbud. Ifølge forbundet var formålet å sikre at utøverne skulle representere Tyrkia i store mesterskap fram mot OL i Los Angeles i 2028.

Reaksjoner og betydning for sportens tillit

Jan Petter Saltvedt, sportskommentator i NRK, kalte avgjørelsen «en enormt viktig beslutning» for friidretten. Han sa at troverdigheten til internasjonale mesterskap allerede er under press, og at nasjonal tilhørighet i konkurranser må være mer enn økonomiske insentiver og bytte av pass mot penger.

Saltvedt trakk også fram at flere nasjoner tidligere har styrket lag gjennom å hente talent fra andre land, og nevnte Qatar, Bahrain og Tyrkia som eksempler. Ifølge ham har dette frustrert mange idrettsutøvere, også norske.

Mastheads

Historisk kontekst

Bytter av nasjonalitet i friidrett er ikke nye. Tidligere har utøvere som Polat Kemboi Arikan og Ali Kaya, begge opprinnelig fra Kenya, konkurrert for Tyrkia og vunnet medaljer i EM. I 2016 vant Tyrkia tolv medaljer i EM, et resultat som fikk kritisk oppmerksomhet fordi flere medaljevinnere var født i andre land.

Også i terrengløp var det synlig at bytte av nasjon påvirket resultatlister. Karoline Bjerkeli Grøvdal, som representerer Norge, ble i 2019 slått av Yasemin Can, som begynte å konkurrere for Tyrkia i 2016 og er født i Kenya.

Økonomiske og politiske implikasjoner

Avgjørelsen fra World Athletics berører både økonomiske og politiske spørsmål.

Når statseide klubber eller nasjonale myndigheter går inn med store kontrakter, flyter penger i systemet som gir sterke insentiver til utøvere og deres støtteapparat. Det endrer maktforholdet mellom nasjoner og skaper konkurransefordeler som ikke nødvendigvis reflekterer hjemlandenes utvikling av egen idrettsstruktur.

Slik praksis kan også føre til at internasjonale mesterskap blir gjenstand for politiske strategier. Når en stat aktivt rekrutterer talent fra andre land, handler det ikke bare om sport, men også om prestisje og myk makt. Det kan gi en nasjon synlighet i medaljestatistikker og tv-dekning uten at landet har bygd opp talentet internt over tid.

For sponsorer og kommersielle partnere skaper slike skiftene nye vurderinger. På den ene siden kan et lands investering i etablerte stjerner gi rask synlighet.

På den andre siden kan imagekostnader oppstå dersom overganger vurderes som regelbrytende eller kunstige.

Konsekvenser for norske utøvere

Norske idrettsutøvere og støtteapparat har lenge uttrykt frustrasjon over praksisen med å hente ferdigutviklede utøvere fra afrikanske land. Saltvedt sa at avgjørelsen trolig vil glede mange norske utøvere, fordi den bidrar til en sikrere kobling mellom nasjonstilhørighet og representasjon i mesterskap.

Eksemplet med Karoline Bjerkeli Grøvdal illustrerer hvordan slike overganger kan påvirke resultatlister og karrierer. For Norges del betyr avgjørelsen at internasjonal konkurranse om medaljer i hvert fall delvis må reflektere nasjonalt utviklede talenter eller individuelt skifte som følger regelverket.

Hva skjer videre

Avgjørelsen fra World Athletics gjelder de elleve søknadene som ble behandlet i denne runden. Panelets konklusjon kan få betydning for hvordan framtidige søknader vurderes, og den sender et signal om at organiserte rekrutteringsmønstre vil bli slått ned på.

World Athletics har allerede sagt at panelet så fellestrekk på tvers av søknadene. Det kan føre til strengere vurderinger av kontrakter, tilknytning til klubber og motivasjonen bak nasjonsbytter i framtida. For utøvere som vurderer å bytte nasjon, betyr det at økonomiske tilbud alene neppe er nok til å sikre godkjenning.

Related Articles

«For friidrettens del er dette en enormt viktig beslutning», sa Jan Petter Saltvedt, sportskommentator i NRK.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.