Regjeringen varsler nye tiltak mot ungdomskriminalitet. Tiltakene gir mer makt til politi og barnevern og innebærer lovendringer.

Tiltakene regjeringen presenterte

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) og justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) la fram en pakke med tiltak etter en rekke alvorlige hendelser blant unge denne høsten. For førstegang foreslår regjeringen at alle barnevernsinstitusjoner skal få adgang til å låse dører, nekte besøk og inndra mobiltelefoner. Tidligere har slike tiltak bare vært tillatt ved såkalte atferdsinstitusjoner.

Justisminister Astri Aas-Hansen presenterte også tre konkrete lovforslag. Det første skjerper straffene for å bære kniv og andre våpen. Det andre åpner for at politiet kan holde barn under 15 år i mer enn dagens grense på fire timer. And det tredje forlenger mulig varetektsperiode for ungdom mellom 15 og 18 år fra to til fire uker.

I forslaget til statsbudsjett har regjeringen også avsatt 150 millioner kroner til tiltak som allerede er planlagt. Midlene er øremerket blant annet en-til-en-oppfølging av utsatte unge, et hurtigspor for å dømme unge kriminelle og økt kapasitet ved ungdomsfengselet i Eidsvoll.

Bakgrunn: en ukevis rekke alvorlige hendelser

Hovedstaden har denne høsten opplevd flere alvorlige episoder med unge som gjerningspersoner eller ofre.

Det er rapportert om bruk av granater, knivstikking og grov vold, og noen av de involverte er helt ned i 13-årsalderen. En del hendelser er blitt knyttet til bestillingsvold og svenske kriminelle nettverk, ifølge politiet.

Barne- og familieminister Lene Vågslid sier utviklingen er bekymringsfull og at regjeringen må få opp farten på endringene i barnevernet. «Utviklingen i ungdomskriminalitet må stoppe», sa Vågslid under fredagens møte med etater og ministre.

Hva endringene betyr for barnevernet og politiet

De foreslåtte reglene vil gi barnevernsinstitusjonene større muligheter til å kontrollere adgangen og redusere påvirkning fra kriminelle miljøer. Institusjonene skal kunne stenge døren, begrense besøksadgang og inndra mobiltelefoner i lengre perioder.

I tillegg vil barnevernet kunne kreve innsyn i innholdet på beslaglagte telefoner når det er nødvendig for å ivareta barnas sikkerhet.

Mastheads

For politiet betyr forslagene at de får større tidsrom til å holde unge personer i varetekt. Å utvide maksimal varetektsperiode for 15–18-åringer fra to til fire uker er ment å gi politiet mer tid til etterforskning i alvorlige saker. Forslaget om å holde barn under 15 år mer enn fire timer åpner også for kortere, men mer fleksible inngripener i akutte situasjoner.

Budsjett og konkrete investeringer

Regjeringen har foreslått 150 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026 til tiltak mot ungdomskriminalitet. Pengene skal støtte flere parallelle innsatsområder: økt kapasitet i ungdomsfengslet på Eidsvoll, mer ressurser for individuell oppfølging av unge i risikosonen og etablering av et hurtigspor som skal korte ned saksbehandlingstiden og gi raskere domfellelse i saker som gjelder unge gjerningspersoner.

Astri Aas-Hansen forklarte at budsjettmidlene er en del av en større innsats mot gjeng- og ungdomskriminalitet. Hun sa at regjeringen ønsker både strengere reaksjoner og bedre forebygging, men understreket samtidig at tiltakene krever ekstra kapasitet i politiet og barnevernet.

Politiske reaksjoner og debatten videre

Opposisjon og enkelte aktører i offentligheten har lenge etterlyst mer konkrete tiltak.

Kritikere har pekt på at det har vært mange møter mellom politisk ledelse, politi og barnevern, uten at nye, håndfaste tiltak har kommet raskt nok. Under pressekonferansen svarte Vågslid på kritikken ved å vise til at regjeringen allerede har lagt fram tiltak og at problematikken er kompleks.

Det blir nok debatt om hvordan vi skal balansere beredskap og rettssikkerhet, spesielt rundt varetekt for mindreårige og barnevernets mulighet til å stenge institusjoner og ta beslag. Slike spørsmål kan utløse rettslige vurderinger og politisk uenighet i Stortinget når lovendringene behandles.

Grenseoverskridende kriminalitet og internasjonalt perspektiv

Noen av de alvorlige hendelsene har koblinger til kriminelle nettverk i Sverige. Det gjør situasjonen mer komplisert for norske myndigheter, fordi etterforskning og operasjoner kan kreve koordinering på tvers av landegrenser. Politiet har tidligere samarbeidet tett med svenske kolleger i saker som gjelder ungdomskriminalitet og organiserte gjenger, og regjeringens tiltak kan styrke behovet for videreutviklet samarbeid i Norden.

Regjeringen peker også på internett og sosiale medier som rekrutteringsarenaer. Vågslid sa at barna blir rekruttert på nettet, og at regjeringen jobber med et forslag om en aldersgrense for sosiale medier på 15 år. En slik endring vil berøre plattformer som opererer internasjonalt og kan kreve dialog på europeisk nivå.

Operasjonelle konsekvenser for tjenestene

For å få de nye reglene til å fungere, må barnevern og politi ha nok folk og god opplæring. Inndragelse av mobiltelefoner og krav om innsyn i innhold krever teknisk kapasitet og juridiske rutiner. Også økt bruk av varetekt for unge stiller krav til helse- og omsorgstilbud i fangenskapet, og til kapasitet i ungdoms- og kriminalomsorgen.

Hvis regjeringen skal følge opp med mer en-til-en-oppfølging, må flere fagfolk inn i kommuner og statlige institusjoner. De 150 millionene i budsjettet er et første skritt, men fagmiljøer har tidligere pekt på at langsiktig og målrettet oppbygging av tilbud er nødvendig for å redusere rekruttering til kriminalitet.

Hva skjer videre i lovprosessen?

Departementene vil nå arbeide videre med lovforslagene og de praktiske reglene som skal følge. Endringer som innebærer økt adgang til varetekt og utvidede tvangsmidler vil vanligvis gå gjennom høringsrunder og forslag til lovendringer i Stortinget. Regjeringen har signalisert at den ønsker å få på plass lovhjemler raskt, men tidspunkt for når konkrete lovendringer kan tre i kraft, er ennå ikke avklart.

Under presentasjonen viste både Vågslid og Aas-Hansen til behovet for tettere samarbeid mellom etatene. Aas-Hansen la vekt på at de nye reglene skal gi politiet bedre muligheter i etterforskning og at barnevernet må få virkemidler for å beskytte barn og unge mot rekruttering til kriminelle miljøer.

Related Articles

«Utviklingen i ungdomskriminalitet må stoppe», sa Lene Vågslid, barne- og familieminister.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.