Han kontaktet over tusen barn på én måned. Tiltalt mannen i 40-åra står no for retten i Sunnmøre tingrett.

Kva tiltalane går ut på

Den siktede, ein mann i 40-åra, er tiltalt for grove seksuelle overgrep mot fleire mindreårige. Aktor Inger Myklebust har lagt fram bevis i retten som viser at mannen skal ha oppretta kontakt med barn gjennom sosiale medium, oppretthalde tett kommunikasjon og deretter møtt fleire av dei fysisk. Myklebust har bedt om forvaring, fordi ho fryktar at mannen kan gjere nye overgrep om han blir sett fri.

Se her, politiet avdekte omfattande bruk av fleire mobiltelefonar og ulike meldingstenester i saka. Etter ransaking av heimemiljøet fann etterforskarane fleire apparater som har blitt kopla til kommunikasjon med barn frå ulike deler av landet.

Kva metoder han skal ha brukt

Påtalemakta la i retten fram at mannen tok kontakt med 1 339 barn berre i løpet av éin månad via Snapchat. Han skal også ha brukt andre plattformer, mellom anna WhatsApp og meldingstenesta Kik. Etterforskninga viser at han nytta fleire ulike telefonar for å halde kontakten med ulike barn, noko som gjorde det vanskelegare å kartleggje kommunikasjonen raskt.

Poenget er, etter påtalemakta, at kontaktmønsteret ikkje var tilfeldig: meldingar som vart lagt fram i retten viser både forspørselar om vennskap og forsøk på å normalisere kontakt mellom ein vaksen mann og unge brukarar. Mange av meldingane som vart spelt av i rettssalen illustrerte korleis samtalane skifta frå uskyldige emne til invitasjonar om å møtast eller gjere private ting som berre dei to skulle vite om.

Kva som skjedde når barna møtte mannen

Påtalemakta viser til mobildata og GPS-spor som politiet legg fram som bevis.

Ein av dei hardest belaste påstandane gjeld at ein av barna skal ha blitt plukka opp av mannen, køyrd vekk og utsett for overgrep. Mobildata skal, etter politiets forklaring, samsvare med både tidspunkt for avreise og turane som vart avvikla.

Foreldre har fortalt i rettssaka at dei ikkje hadde noko mistanke før politiet tok kontakt. Ein mor sa i retten at ho ikkje visste noko før ho fekk ei telefon frå politiet. Mange av barna har vore for unge til å møte i rettssalen; dei er intervjua på barnehus fleire stader i landet, og videoutskrifter av desse avhøra vart spelt av for dommarane.

Forsøkte å skjule spor

Etterforskjarane la fram forklaringar om at mannen forsøkte å skjule spor ved å sende pengar via Vipps til andre barn eller til vennar av barna, slik at overføringane ikkje skulle vekke foreldra si mistanke. Nokre av barna fekk òg små gjenstandar som kjeks, energidrikk eller brus.

Mastheads

Påtalemakta meiner desse pengesendingane og gåvene var ein del av strategi for å halde kontakten utan at foreldra skulle fatte kva som skjedde.

Andre tekniske spor legg tydeleg press på forklaringsmodellane: politiet fann fleire mobiltelefonar hos mannen, og innhaldet blei brukt i etterforskinga for å identifisere offer og dokumentere samtaler og møtepunkt.

Korleis saka vart avdekt

Det var den amerikanske organisasjonen NCMEC (National Center for Missing & Exploited Children) som sende varsel etter å ha oppdaga urovekkjande kommunikasjon mellom mannen og barn. Organisasjonen varsla Kripos, som deretter sette i gang vidare undersøkingar i Noreg. Kripos har fungert som kontaktpunkt mellom internasjonal varsling og lokal polititetterforsking i denne saka.

Kripos og lokale politienheter har samarbeidd tett for å sikre bevismateriale. Etter politiet slo til mot mannens bustad, tok beslag av elektroniske einingar som har ført til identifisering av fleire offer, etter kvart som materialet vart gjennomgått.

Familiane og rettsforløpet

Mange familiar har måtta gjennom vanskelege avhøyr og opplevd at private detaljar vart vist i retten via spelte videoar. Nokre av dei yngste vart filma i avhøyrsstolar, der dei krøyp saman eller ropa under forklaringane sin. Store delar av rettsmøtet har vore prega av sterke vitnemål som dommarane har fått sjå og høyre via oppteikningar frå barnehus.

Påtalemakta har lagt fram konkrete døme på meldingar som, etter åtvaring, syner korleis mannen uttrykte ein varig interesse i barn. Myklebust la vekt på metodikken: «Han kastar ut snøret, og håper han får napp», sa ho i prosedyren i retten.

Kva dette betyr for tryggleiken på nett

Saka reiser spørsmål om korleis barn og unge vert råka når vaksne nyttar sosiale medium for å etablere kontakt. I ein tid der kommunikasjon mellom generasjonar skjer på mange plattformer, synest det viktig å sjå på både teknisk moglegheit for sporing og førebyggande arbeid retta mot familiar og skular.

Enkelte tiltak som tidlegare har vore diskutert i offentleg debatt inkluderer sterkare krav til ID-verifisering på plattformer, auka automatiske varselmekanismar for mistenkeleg kontakt, og meir ressursar til politiet for å handsame digitale spor. Kripos har ei rolle i å koordinere slike saker, og Noreg har tidlegare lagt vekt på tverretatleg arbeid mellom politi, barnevern og helsevesen for å følgje opp barn som blir utsett for overgrep.

Right now, påtalemakta peikar på utfordringa med anonymitet og raske skifte mellom brukaridentitetar — noko som gjer det vanskeleg å avdekke og stoppe kontakt tidleg. Mange av teknikkane som etterforskjarane har brukt i denne saka er teknisk krevjande og tidskrevjande, og skjer ofte først etter at eit varsel er meldt internasjonalt.

Rettsspørsmål og påfølgjer

Mannens framtidige sivil- og strafferettslege konsekvensar står no for retten. Myklebust krev forvaring, som i norsk rett gir høve til å halde ein person i særleg sikring når vedkommande er vurdert som ein fare for andre. Forsvararane kjem til å argumentere mot behovet for forvaring; desse argumenta har så langt vore del av saksframlegget i retten.

Domstolen i Sunnmøre vil etter prøvinga av bevis og forklaringar måtte ta stilling til skuldspørsmålet og kva type reaksjon som eventuelt skal avspegla overgrepas alvor. Kor mange ofre som direkte vil inngå i dommens grunnlag, er ikkje noko som er offentleggjort utover det som er vart lagt fram i retten til no.

Det er venteleg at rettssaka held fram dei neste dagane, der både tekniske bevis, vitnemål og ekspertvurderingar skal gjennomgåast. For mange av dei involverte familiane er krava om oppfølging og vern no i fokus, og kommunale tenester er involverte i å tilby støtte for dei som har vore ramma.

Related Articles

«Han kastar ut snøret, og håper han får napp,» sa aktor Inger Myklebust i prosedyren i Sunnmøre tingrett.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.