YouTube foreslo shorts med vold og seksualiserte klipp etter barnevideoer. NRK gjorde systematiske tester for å se hva barna får servert.
Hvordan NRK testet anbefalingene
NRK begynte med de mest populære søkeordene på YouTube i Norge. Se her, forskningen startet ikke tilfeldig: redaksjonen brukte Google Trends for å finne hvilke søk nordmenn faktisk gjorde det siste året, og plukket ut ord som typisk forbindes med barneinnhold.
Deretter laget NRK et testoppsett som skulle etterligne en vanlig bruker som ikke er logget inn. Scriptet ble styrt med Python og kjørte i en nettleser på en norsk IP-adresse. Poenget er at mange barn bruker YouTube uten egen konto — ifølge NRK sine samtaler med mer enn 50 barn i alderen 5–8 år skjer dette ofte.
For hvert søkeord ble det gjort fem separate kjøringer. Testprosedyren var enkel og repeterbar: åpne youtube.com, godta informasjonskapsler, søk på valgt ord, og spille av den første videoen i 20 minutter.
Etter avspillingen trykket scriptet på YouTube-logoen for å gå til en ny, «tom» forside, og så ble alle anbefalte lenker lagret. Siden ble oppdatert to ganger for å fange opp variasjon i anbefalingene.
Listen over søkeord inkluderte både internasjonale treff og norskproduserte titler: barnesanger, bluey, cocomelon, eventyr, peppa pig, mario, minecraft, sabeltann, vennebyen og badebussen. Hensikten var å dekke bredden av hva små barn ofte søker etter.
Hva testene viste
Resultatene var blandet. Mesteparten av det foreslåtte innholdet var vanlige barnevideoer. Men gjentatte ganger dukket det opp shorts som inneholdt elementer NRK beskriver som vold, skrekk, seksualiserte antydninger eller et tydelig kroppsfokus.
Når scriptet klikker videre på én av videoene i disse kategoriene, ender man ofte i en feed hvor en tredel av innholdet ligger i samme kategori. Kort sagt: enkelte videoer virker å lede brukeren videre til mer av samme type.
Testene ble gjort uten innlogging for å speile et barn som går inn på youtube.com i nettleseren på en telefon, nettbrett eller PC. NRK understreker at YouTube selv anbefaler at brukere oppretter konto og oppgir alder, men at mange barn likevel bruker plattformen på den «anonyme» måten.
Hvordan algoritmen kan havne der
Algoritmer prioriterer ofte innhold som holder folk på plattformen, eller som får folk til å klikke videre. YouTube har lagt mye vekt på kortformat som Shorts fordi de har vist seg å skape høyt engasjement. Derfor dukker slike videoer raskt opp i anbefalingene når en bruker har sett lignende innhold.
Men det er ikke bare teknikk. Videoenes utforming — klipp, lyd, sensasjonelle thumbnailer — spiller også inn. De korte, raske formatene belønner ofte tydelige visuelle grep, og det kan gjøre at materiale som retter seg mot voksne eller som bruker sjokk-elementer også blir synlig for barn som har sett populære barnevideoer.
NRK sine funn stemmer med tidligere kritikk av automatiske anbefalingssystemer: når systemet først finner et mønster som øker visningstid, kan det eskalere anbefalingene i samme retning. Effekten kan altså være at et barn som starter med en enkel barnevideo kan havne i en strøm som inneholder mer uventet innhold.
Betydning for foreldre, skoler og politikere
Foreldre bør vite at starten på en YouTube-økt ikke nødvendigvis avgjør hva barnet ender opp med å se. Et klikk kan være nok til at feeden endrer seg mest. Saken er at uinnloggede sesjoner ser ut til å gjøre dette mer sannsynlig, ifølge testoppsettet NRK brukte.
For skoler og barnehager betyr funnene at skjerpet oppmerksomhet kan være nødvendig når barn bruker en delt eller åpen nettleser. Skoleledere og ansatte bør være klar over hvordan en felles maskin kan gi ulike anbefalinger basert på hva som ble sett tidligere samme dag.
Politisk kan slike funn gi grunnlag for spørsmål om plattformansvar. Flere land har allerede debattert hvordan nettgiganter skal reguleres for å beskytte barn mot skadelig eller upassende innhold. NRK sitt arbeid vil trolig bidra til diskusjoner om krav til aldersfilter, gjennomsiktighet i anbefalingslogikk og tiltak for å stanse spredning av innhold som ikke passer for de yngste brukerne.
Hva plattformene selv sier og kan gjøre
YouTube oppfordrer brukere til å lage konto der alder oppgis, og plattformen tilbyr også YouTube Kids som er ment å være mer tilpasset barn. Men NRK valgte å teste scenarioet uten innlogging nettopp fordi mange barn bruker tjenesten uten egen konto. Det gjør at gapet mellom plattformens anbefaling og faktisk bruk kan bli stort.
Det finnes også tekniske grep foreldre kan bruke: foreldrekontroller, begrenset skjermtid og bruk av dedikerte barnemoduser kan redusere risiko. Men de tekniske løsningene krever ofte aktiv handling fra voksne — noe som ikke alltid skjer i praksis, ifølge NRK sine samtaler med barn og familier.
Begrensninger i undersøkelsen
NRK sitt oppsett etterligner én type brukstilfelle: en ulogget bruker som søker og ser det første resultatet i 20 minutter. Andre bruksmønstre — innlogging, anbefalinger basert på historikk eller bruk av YouTube Kids — kan gi andre resultater. Derfor gir testen ikke et fullstendig bilde av alle mulige brukeropplevelser på plattformen.
Likevel gir den et tydelig vindu inn i hva som kan skje når barn bruker tjenesten uten personlig konto og uten voksenstyring.
Hva foreldre bør gjøre nå
Praktisk råd følger direkte fra funnene: vær til stede når små barn ser på videoer, bruk foreldrekontroller og vurder YouTube Kids eller andre plattformer som har tydelig aldersstyring. Kort sagt: én enkel regel kan dempe risikoen — følg med på hva som spilles i 20 minutter.
Og hvis du vil gjenskape testens scenario: NRK brukte søkeord som "Bluey", "Cocomelon" og "badebussen", spilte av den første videoen i 20 minutter, og så registrerte hva som dukket opp på en tom forside uten innlogging.
Related Articles
NRK testet 10 søkeord, hver film ble spilt i 20 minutter uten innlogging, og deretter var en tredel av videre anbefalinger ofte i samme uventede kategori.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.
