Iran henrettet minst 2 159 mennesker i 2025, mer enn dobbelt så mange som året før. Det viser Amnesty Internationals årsrapport, som plasserer 2 707 registrerte henrettelser i 17 land samme år, og sier at åtte av ti registrerte henrettelser fant sted i Iran. Amnesty peker på en markant økning etter et angrep i juni 2025 og skriver at mange dommer bygde på «tilståelser» knyttet til tortur, samt at det ble gjennomført offentlige henrettelser. Organisasjoner som Iran Human Rights (IHR) og Together Against the Death Penalty (ECPM) sier at henrettelsene i praksis brukes som et undertrykksmiddel.

Lesningen av tallene er enkel og skarp. At Iran står for 2 159 av 2 707 registrerte henrettelser i 2025 betyr at landet alene sto for 80 prosent av de dokumenterte gjennomføringene globalt. For de som tolker tall som politiske signaler, er dette ikke bare et juridisk tema, det er et maktinstrument.

Hva tallene viser

Amnesty International dokumenterte totalt 2 707 henrettelser i 17 land i 2025, og plasserte 2 159 av disse i Iran. Rapporten identifiserer en tydelig opptrapping etter et angrep mot Iran i juni 2025. Myndighetene intensiverte ifølge Amnesty bruken av dødsstraff mot personer anklaget for spionasje eller for samarbeid med Israel. Mange av dommene var basert på tilståelser som Amnesty knytter til tortur eller annen mishandling.

Amnesty registrerte også offentlige henrettelser i minst elleve tilfeller, og minst én person ble henrettet for en forbrytelse begått da vedkommende var under 18 år. Rapporten reiser derfor alvorlige spørsmål om både rettsprosess og internasjonal rettspraksis. Amnesty sier ikke at Kina ikke henretter, men peker på at Kina fortsatt antas å henrette flest mennesker globalt fordi pålitelige tall mangler fra kinesiske myndigheter.

Et annet land med høyt antall registrerte henrettelser i 2025 var Saudi-Arabia, ifølge Amnesty.

Mastheads

Hvem som rammes og vurderingene fra rettighetsgruppene

Iran Human Rights (IHR) og Together Against the Death Penalty (ECPM) publiserte samtidig egne analyser som bekrefter mønsteret Amnesty beskriver, selv om de kom fram til et annet absolutt tall for henrettelser i 2025. Ifølge IHR/ECPM var nesten halvparten av henrettelsene knyttet til narkotikarelaterte lovbrudd.

Organisasjonene advarer om strukturelle svakheter i rettsapparatet, blant annet bruk av spesialdomstoler, obligatoriske dødsstraffer for bestemte lovbrudd, og dommer basert på tilståelser som kan være fremkommet under tortur.

I tillegg viser IHR/ECPM at etniske minoriteter er overrepresentert blant de henrettede. Balutsjier nevnes spesielt som overrepresentert, og kurdere og arabere utgjorde også en større andel av de henrettede enn deres andel av befolkningen skulle tilsi.

Organisasjonene registrerte videre et uvanlig høyt antall kvinner som ble henrettet i 2025. Ifølge IHR/ECPM ble minst 48 kvinner henrettet i løpet av året, det høyeste registrerte tallet på over 20 år.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International, oppsummerer bekymringen klarest: «denne alarmerende økningen i bruk av dødsstraff skyldes en liten, isolert gruppe stater som er villige til å gjennomføre henrettelser for enhver pris». Hans formulering peker direkte på et politisk valg i noen stater, framfor et spørsmål om rettslig nødvendighet.

Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights, sier at regimet bruker henrettelser for å spre frykt i samfunnet. IHR og ECPM advarer også om at reversering av tidligere reformer og mangel på internasjonal reaksjon kan gi iranske myndigheter insentiv til å opprettholde eller øke denne praksisen.

Rapportene gir ikke detaljer om fremtidige gjennomføringsdatoer eller internasjonale avgjørelser. De legger vekt på mønstre i 2025-tallene og på risikoen for at praksisen fortsetter eller forverres hvis politisk press uteblir.

Related Articles

Tallene viser at Iran sto for 2 159 henrettelser i 2025, om lag 80 prosent av dokumenterte tilfeller.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.