Iran sendte mandag et formelt motforslag til USAs fredsinitiativ, der Teheran krever tre ting: umiddelbar slutt på fiendtlighetene, opphevelse av det landet omtaler som en amerikansk blokade, og frigivelse av iranske midler som nå er frosset i utenlandske banker. Utenriksdepartementet beskriver forslaget som «sjenerøst» og «legitimt», ifølge talsmann Esmaeil Baghaei. Dokumentet ble formelt oversendt via Pakistan, som fungerer som mekler, og videre kontakt skal skje gjennom den kanalen; ingen dato for nye møter er satt.

Iran svarte på USAs forslag om en løsning på krigen ved å sende sitt eget motforslag, sa talsmann Esmaeil Baghaei til iranske myndigheter mandag. Baghaei kalte forslaget «sjenerøst» og «legitimt», og han listet opp tre hovedkrav: en slutt på fiendtlighetene, opphevelse av det Iran omtaler som USAs blokade og frigjøring av iranske midler som er frosset i utenlandske banker. Han nevnte også trygg passasje for skip i Hormuzstredet som en sentral betingelse.

Baghaei sa eksplisitt: «vårt krav er legitimt: å kreve en slutt på krigen, å oppheve USAs blokade og piratvirksomhet, og å frigjøre iranske midler som har blitt urettmessig fryst i banker på grunn av press fra amerikanerne». Uttalelsen ble formelt sendt via Pakistan, som nå fungerer som mellomledd i forhandlingene, ifølge iranske statlige medier og iranske nyhetsbyråer.

Hva Iran legger vekt på

Flere kilder er samstemte om hovedpunktene i Teherans respons. Iran prioriterer et klart sluttpunkt for krigshandlingene før det tar opp vanskelige saker som atomprogrammet. Etter en våpenhvile eller et endelig opphør av kampene mener Teheran at de to sidene kan gå videre til forhandlinger om atomspørsmål og sanksjoner, ifølge iranske statlige medier og nyhetsbyråer.

Et annet gjennomgående krav fra Teheran er sikkerhet for skipsfarten gjennom Hormuzstredet og en bredere fred i regionen, særlig i Libanon. Flere rapporter peker på at Hormuzstredet fortsatt er en kilde til bekymring for internasjonal skipsfart, noe som gjør Irans krav om garantier for trygg ferdsel til et sentralt punkt i forslaget.

Mastheads

Irans viseutenriksminister Kazem Gharibabadi uttrykte ifølge kildene at Iran vil forsvare sine interesser i farvannet dersom utenlandske styrker kommer for nær. Irans myndigheter understreker at de ønsker garantier for sikker ferdsel og at dette må være en del av en helhetlig løsning.

Reaksjoner og uavklarte punkter

USAs president Donald Trump svarte raskt på motforslaget. I et innlegg på sitt sosiale medium karakteriserte han Irans svar som «fullstendig uakseptabelt».

Uttalelsen fra Trump føyer seg inn i en serie harde uttalelser fra amerikansk side, og viser at avstanden mellom partene fortsatt er betydelig.

Noen detaljer i dekningen er foreløpig uavklarte eller framstår bare i enkeltkilder. Én kilde nevnte et krav om at USA skal betale erstatning for krigsskader. En annen kilde rapporterte at Iran i januar hadde mottatt et forslag om en umiddelbar våpenhvile, men avviste å la seg presse til å godta tidsfrister eller åpne Hormuzstredet i bytte for en midlertidig våpenhvile.

Flere kilder rapporterer også at enkelte amerikanske tjenestemenn tviler på om Teherans lederskap er samlet om et kompromiss. De peker på interne splittelser som en mulig hindring for rask enighet. Likevel beskriver iranske myndigheter sitt eget svar som både samlet og prinsippfast.

Det neste konkrete steget som kan dokumenteres er at svaret ble oversendt via Pakistan. Videre kommunikasjon i forhandlingene skal ifølge rapportene skje gjennom den kanalen. Ingen av kildene henviser til en fastsatt dato for nye møter eller en endelig avtale.

At Islamabad er formidler i denne runden, gjør Pakistan til et sentralt nav i den praktiske dialogen mellom Tehran og Washington. Hvilke signaler Pakistan videreformidler, og hvor raskt partene svarer gjennom den kanalen, vil være avgjørende for tempo og innhold i de neste rundene av forhandlinger.

Related Articles

Svaret ble formelt oversendt via Pakistan, som vil være kanal for videre kommunikasjon. Ingen dato for nye møter er foretalt.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.