Meta presenterte i september 2025 nye kunstig intelligens-baserte solbriller som kan ta opp omgivelsene mens brukeren snakker med dem. Produktet vekker særlig oppmerksomhet fordi det kan filme andre uten at de som blir filmet vet om det. Norske myndigheter, representert ved Datatilsynet, har uttrykt kritikk av teknologien. Debatten handler om privatliv i offentlige rom og hvilke regler som må gjelde for ny bærbar teknologi.

Meta lanserte brillene som en del av selskapets satsing på kunstig intelligens og bærbare enheter. På presentasjonen ga selskapet demonstrasjoner av talesøk og stemmestyring. Et eksempel som ble brukt i dekningen av produktet er stemmen "Hey Meta, play music by Taylor Swift" som illustrerer hvordan brukeren kan be brillene om oppgaver mens de er på.

Hvordan teknologien virker

Brillene kombinerer kamera, mikrofon og AI-funksjoner for å gjenkjenne og svare på stemmekommandoer. Det gjør at brukeren kan ta opp video, få hjelp til å finne informasjon og kontrollere medieavspilling uten å bruke telefonen. Når kameraet er aktivt, registrerer det lyd og bilde fra omgivelsene. Det innebærer at andre mennesker i nærheten kan bli filmet uten å vite det.

Teknologisk sett er dette en videreføring av tidligere forsøk på smartbriller. De første kommersielle smartbrillene fra Google kom for 13 år siden. Den nye generasjonen legger mer vekt på kunstig intelligens og integrasjon med digitale assistenter. Det gjør funksjonene mer automatiserte. Og det gjør dem enklere å bruke i det daglige.

Bekymringene fra norske tilsyn

Datatilsynet har markert seg som kritisk til den nye typen briller. Myndigheten peker på at en enhet som kan filme og analysere mennesker i det offentlige rom, reiser spørsmål om personvern og kontroll over egne bilder og opplysninger. Datatilsynets kritikk setter søkelys på hvordan eksisterende regler skal tolkes for bærbar, AI-drevet opptaksteknologi.

Myndighetenes reaksjon handler ikke bare om produktets funksjon, men også om hvordan teknologiens utbredelse påvirker vaner i samfunnet. Når filming blir vanlig fra mange personer som bærer slike enheter, endres forventningen til å være anonym eller ikke synlig i offentlige rom. Det kan gi en praktisk utfordring for både politisk styring og håndhevelse av regler for innsamling og lagring av personopplysninger.

Juridiske og politiske spørsmål

Teknologi som kan samle inn bilder og lyd fra andre, møter allerede eksisterende rettsregler for personvern. Men nytt utstyr gjør to ting: det skalerer innsamling av data, og det gjør innsamlingen mer privat for den som filmer. Det kan gjøre håndheving vanskeligere.

Det åpner for krav om presisering av regelverk eller nye retningslinjer fra myndigheter.

Mastheads

Politisk vil saken kunne føre til debatt om hvor strengt slike enheter bør reguleres. Myndigheter kan bli nødt til å klargjøre hva som er tillatt i offentlige rom, hvilke krav som skal gjelde for lagring og deling av opptak, og hvem som har ansvar når teknologi potensielt misbrukes. I Norge er det allerede et offentlig tilsyn som følger dette tett. Datatilsynet har varslet at de vil være oppmerksomme på hvordan teknologien tas i bruk.

Økonomiske implikasjoner

For selskapet bak brillene representerer produktet en mulighet til å bygge nye inntektsstrømmer. Bruk av AI og økt tid i et økosystem kan gi flere data og nye tjenester. Samtidig møter produsenten økonomiske og regulatoriske risikoer. Hvis myndigheter innfører strengere krav eller forbyr visse funksjoner i enkelte markeder, kan det påvirke salget og forretningsmodellen.

For forbrukere kan slike produkter endre vaner for innkjøp av mobilt utstyr. Noen vil kjøpe for bekvemmelighet. Andre vil la være på grunn av personvernshensyn. For næringsliv og butikker kan økt kameraovervåkning fra private aktører bety endringer i hvordan kunder og ansatte opptrer, og hvilke tiltak som kreves for å beskytte ansattes og kunders personopplysninger.

Når flere får tilgang til kameraer som virker som vanlige solbriller, blir det vanskeligere å vite når man blir filmet. Det gjelder i parker, på kollektivtransport, i køer og på uteserveringer. Folk kan ende opp i situasjoner der bilder eller video av dem blir tatt uten deres samtykke. Det skaper praktiske spørsmål om hvordan man kan ivareta privatlivet i hverdagen.

Det er også en utfordring for arbeidsplasser og offentlige rom. Arbeidsgivere må forholde seg til ansatte som har egne kameraer. For offentlig ansatte kan opptak i møter eller i kontakt med publikum reise egne rettslige problemstillinger. Slikt krever ofte interne retningslinjer og klar kommunikasjon.

Dette er ikke første gang smartbriller skaper debatt. Tidlige modeller fra for over et tiår siden møtte mye skepsis. De ble kritisert for privatlivsrisiko og for å virke påtrengende. Den nye generasjonen skiller seg fra de første modellene ved å integrere AI som gjør opptak og analyse enklere. Det endrer både teknologiens rekkevidde og hvordan folk kan bli påvirket i sine daglige liv.

Siden de første lanseringene har kamerateknologi blitt mindre og mer effektiv. AI har blitt bedre til å gjenkjenne bilder og tale. Når disse elementene kombineres i produkter som ser ut som vanlige briller, endres dynamikken for hva som er akseptabel bruk i det offentlige.

Produktet har skapt internasjonal debatt om overvåking og ansvar. Del av debatten handler om hvordan globale teknologiselskaper ruller ut nye enheter på tvers av markeder med ulik lovgivning. Når selskaper lanserer slike produkter globalt, møter de ulike tilsyn og regelsett. Det kan føre til at funksjoner blir slått av eller endret i enkelte land.

Siden teknologien er utviklet av et stort internasjonalt selskap, vil regulatoriske avgjørelser i ett land kunne påvirke praksis andre steder. Norske myndigheter er tydelige på at de følger utviklingen og vil vurdere regelverk i lys av nye produkter som dette.

Teknologien gjør at filming av andre blir lettere og mer skjult, ifølge dokumentasjonen av produktet og reaksjonene fra tilsynet. Det endrer personvernspørsmål i offentlige rom. Norske myndigheter har allerede meldt at de følger situasjonen og stiller kritiske spørsmål til hvordan slike enheter skal reguleres.

Related Articles

Datatilsynet sier de vil følge bruken.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.