Mark Rutte sa at endringer i alliansens styrkeforhold, inkludert USAs plan om å trekke 5 000 soldater fra Tyskland, peker mot et annet Nato han kalte "Nato 3.0". Uttalelsene ble gitt på en pressekonferanse i Brussel onsdag, dagen før utenriksministermøtet som forbereder toppmøtet i Ankara i juli. Rutte sa at Europa og Canada "trapper opp", at USA omfordeler lederroller, og at endringene ikke vil svekke Natos forsvarsplaner. Han la vekt på behovet for raskere og større produksjon i forsvarsindustrien og minnet om målet fra Haag om 5 prosent av BNP til forsvar innen 2035.

Mark Rutte gikk rett på sak i Brussel: massive opprustninger i Europa og Canada, kombinert med en omfordeling av amerikansk lederskap, vil etter hans vurdering forme et annet Nato, et Nato 3.0. Uttalelsen kom i forkant av utenriksministermøtet som samler allierte denne uka, og er ment som en ramme for diskusjonene som skal lede fram mot toppmøtet i Ankara i juli.

Hva Rutte sier betyr

Rutte tegnede et bilde av en allianse der europeiske og kanadiske bidrag må bli større. Han sa at Europa og Canada "trapper opp" og at USA "tilpasser seg også en ny situasjon, gjennom en ny distribusjon av lederroller", og konkluderte med at de samlede endringene "vil bety et annet Nato, et Nato 3.0". Poenget hans er klart: selv om Nato fortsatt er transatlantisk, må byrdene flyttes og ansvar deles på nye måter.

Det konkrete bakteppet er blant annet USAs kunngjøring tidligere i mai om å trekke 5 000 soldater ut av Tyskland. Rutte avviste at dette var en overraskelse og sa direkte: "Dette var som forventet. USAs justering av styrkene sine i Europa vil skje på en gradvis og strukturell måte, som ikke vil påvirke Natos forsvarsplaner." Han trakk også fram det store amerikanske nærværet i Europa, men mente at en omstilling i amerikanske styrker ikke automatisk innebærer et svekket kollektivt forsvar.

Rutte brukte poenget til å forklare at alliansen må sørge for at europeiske og kanadiske kapasiteter fyller eventuelle tomrom i praktisk styrke og produksjonsevne. "Nato er, og vil alltid være, en transatlantisk allianse," sa han, og advarte samtidig mot en "usunn avhengighet av én alliert".

Mastheads

Industripolitikk og byrdefordeling

Et sentralt tema for møtene denne uka er hvordan økte forsvarsbevilgninger faktisk omsettes i kapasitet.

Rutte pekte på målet om at medlemslandene må øke forsvarsutgiftene betydelig fram mot 2035, og understreket at økte bevilgninger må føre til raskere produksjon i forsvarsindustrien: "Vi må produsere raskere og mer, på begge sider av Atlanteren."

På et praktisk nivå la Rutte vekt på at utenriksministrene må vise fram konkrete skritt mot dette målet. Han sa at utenriksministermøtet først og fremst handler om forberedelsene til Nato-toppmøtet i Ankara, og at medlemslandene må vise at de tar forpliktelsene fra forrige toppmøte på alvor.

Ukraina er et annet hovedtema. Rutte sa at han ønsker en mekanisme der alle land forplikter seg til å gi mer støtte, for å sikre en bedre byrdefordeling. Han innrømmet at forslaget vil møte motstand: "Det er for mye motstand. Men nå er i alle fall diskusjonen i gang," sa han. Med andre ord er spørsmålet mindre det diplomatiske målet om støtte, og mer hvordan støtte skal kanaliseres og fordeles mellom allierte.

Bakgrunnen for Ruttes prioriteringer er delvis hans egen karriere og erfaring. Rutte var nederlandsk statsminister i mange år og har brukt sin politiske tyngde til å presse på for høyere forsvarsutgifter i medlemsland. Den linjen preger nå i større grad NATO-debatten.

Rutte trakk også fram endringer i Europas sikkerhetspolitikk de siste årene, blant annet Sveriges tilslutning til alliansen i 2023. Den utvidede medlemsmassen forsterker behovet for klarere byrdefordeling og for mer produksjon i forsvarsindustrien på begge sider av Atlanteren.

Related Articles

Neste konkrete steg er utenriksministermøtet denne uka, som skal forberede Nato-toppmøtet i Ankara i juli.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.