USA signaliserer at nedtrekk i Europa kan følge dersom basetilgangen uteblir, sa senator Marco Rubio. Rubio uttalte dette 22. mai i Helsingborg da han åpnet utenriksministermøtet på Sofiero slott. Ifølge Rubio er president Donald Trump «svært skuffet» over enkelte Nato-land som stengte baser og luftrom for amerikanske styrker under krigen mot Iran, og temaet løftes nå til toppen av agendaen før toppmøtet i Ankara 7. Og 8. juli.

Uttalelsen fra Marco Rubio satte tonen for en dag der spørsmål om lojalitet og praktisk støtte ble framført direkte. Han ankom møtet i Helsingborg fredag 22. mai og åpnet samtalene på Sofiero slott med å beskrive presidentens reaksjon på at noen allierte stengte baser og luftrom for amerikanske styrker under krigen mot Iran. Ifølge Rubio er president Donald Trump «svært skuffet» over denne håndteringen.

Dette er mer enn retorikk. Rubio gjorde klart at uenigheten om bruk av baser har konkrete konsekvenser for hvordan USA planlegger sin militære tilstedeværelse i Europa. Han understreket samtidig at planlagte amerikanske reduksjoner av styrker i Europa ikke må oppfattes som en straff, men som et svar på behov andre steder i verden. Likevel sa han at fraværet av støtte i enkelte situasjoner bidrar til diskusjonen om hvorvidt amerikanske styrker fortsatt bør være stasjonert som før.

Basetilgang og et åpent spørsmål om medlemskap

Rubio pekte konkret på Spania som et eksempel. «Du har land som Spania som nekter oss å bruke disse basene. Vel, hvorfor er dere da med i Nato? Det er et svært rimelig spørsmål,» sa Marco Rubio. Uttalelsen retter et sterkt individuelt søkelys mot medlemslandenes bilaterale beslutninger om baser, og utfordrer tradisjonelle forestillinger om felles forpliktelser samlet under Nato-paraplyen.

Samtidig sa Rubio at de dype uenighetene knyttet til basetilgang ikke ville bli løst på dette møtet. Han varslet at USA også vil løfte byrdefordeling og behovet for tettere samarbeid om forsvarsindustri. For Washington handler det om både tilgang og evne: hvilke baser kan brukes, og om alliansen samlet har nok materielle ressurser for samtidige operasjoner.

Mastheads

Forsvarsindustri og europeisk kapasitet

Forsyningssikkerhet og produksjonskapasitet var et annet hovedpunkt under møtet. Rubio slo fast at «vi er ikke i stand til å produsere nok våpen og ammunisjon til fremtidig behov». Nederlands statsminister Mark Rutte bekreftet problemstillingen og sa at «forsvarsindustrien produserer ikke nok.

Det er et problem både i USA og i Europa».

Tanken som ble presentert er at tettere transatlantisk industrisamarbeid kan avhjelpe manglene. Et konkret mål er å sikre forsyninger til Ukraina og andre forpliktelser over tid. Diskusjonen legger opp til at Europa må trappe opp produksjon og koordinere investeringer, samtidig som USA vurderer om og hvor det reduserer styrker.

Norge var representert ved utenriksminister Espen Barth Eide. Til NRK kalte Eide de pågående endringene for «Nato 3.0» og sa at Europa må bygge opp egen kapasitet samtidig som amerikanske nedtrekk synkroniseres med europeisk oppbygging. Eide poengterte at beslutninger om bruk av baser tas bilateralt av enkeltland, ikke av Nato som allianse. Han opplyste også at flere Nato-land har åpnet for å bidra til stabilitet i Hormuzstredet på sikt.

Møtet i Helsingborg er første gang et høynivåmøte i Nato holdes på svensk jord siden Sverige ble medlem for to år siden. Utenriksministermøtet startet torsdag 21. mai, og Rubio deltok særlig fredag 22. mai. Delegatene bruker møtet i Sverige som forberedelse til toppmøtet i Ankara 7. Og 8. juli, der statsledere og utenriksministre ventes å ta opp spørsmål om byrdefordeling, europeisk kapasitet og kravet til felles respons når enkelte allierte taper viljen til å la USA bruke deres baser.

Det som framstår i Helsingborg er et todelt budskap fra USA. For det første er det et krav om mer ansvar og økte bidrag fra europeiske allierte. For det andre er det en tydelig påminnelse om at USA kan prioritere ressurser andre steder dersom tilgang og produksjonskapasitet ikke bedres.

Related Articles

Neste konkrete punkt er Natos toppmøte i Ankara 7. Og 8. juli, hvor spørsmål om byrdefordeling, europeisk produksjonskapasitet og håndtering av uenigheter om basetilgang skal løftes til statsledernivå. Opprinnelig rapportert av NRK.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.