22. Juli 2011 førte en konkret handling til at en artist mistet tryggheten i sitt eget uttrykk, og Helene Bøksle har sagt «Han tok fra meg stemmen min» etter at Anders Behring Breivik brukte hennes sang i minst én propagandavideo og nevnte henne i manifestet, ifølge NRK. Bøksle vokste opp på Sørlandskysten, fikk gjennombrudd da musikken hennes ble brukt i spillet Age of Conan i 2008, og beskriver stemmen som både personlig og kraftfull. Etter angrepet opplevde hun panikkreaksjoner, pustevansker og et langvarig fravær fra offentlige opptredener. Nå sier hun at hun planlegger å fremføre sanger hun ikke har rørt på mange år, et steg hun tar etter lang tids taushet, ifølge NRK.

Hvis du er utøver og lurer på hva det gjør med deg når noen misbruker stemmen din, kjenner du kanskje igjen den særegne frykten og usikkerheten Helene Bøksle beskriver. Hun forteller at hun mistet nærheten til stemmen som ellers hadde vært hennes viktigste følgesvenn i livet og yrket. Det er en erfaring som er både personlig og konkret, og som viser hvor nært kunstnerens kropp og uttrykk henger sammen.

Hva skjedde med stemmen hennes?

Helene Bøksle vokste opp på Sørlandskysten og har sunget siden barndommen. Hun beskriver stemmen som personlig og kraftfull, og musikken ble både yrke og identitet. Ifølge NRK opplevde hun et gjennombrudd da et av sporene der hun sang ble brukt i spillet Age of Conan i 2008. Produksjonen var komponert med henne i tankene, og hun sa at det føltes som «å komme hjem» fordi uttrykket ga rom for hele spekteret i stemmen, fra det sart-nære til det kraftfulle.

Åtte år senere, etter 22. Juli 2011, ringte telefonen hjemme hos henne med beskjeden som skulle forandre mye. NRK skriver at hun fikk vite at terroristen var en stor fan av musikken hennes, at Age of Conan-sporet ble brukt i minst én av Anders Behring Breiviks videoer, og at han navnga og uttrykte beundring for musikken i manifestet. I intervjuet gjengir NRK også en formulering fra manifestet, om at «Age of Conan-musikken er musikk han kan dø til». Disse opplysningene er hentet fra NRKs samtale med Bøksle.

Hvordan reagerte hun, og hva gjorde det med kunsten?

Reaksjonen var umiddelbar. NRK beskriver hvordan hun satt lammet, kjente et «slag i magen» og mistet evnen til å puste normalt. Hun opplevde at stemmen som tidligere var hennes beste venn mistet kraft og nærhet. Frykten handlet ikke bare om at musikken ble brukt i en uønsket kontekst. Den handlet også om identitet, om at noe som hadde vært helt hennes plutselig ble knyttet til en handling og et budskap hun tok avstand fra.

Som følge av dette sluttet hun å synge offentlig i mange år. Hun valgte å holde seg tilbake fra å bruke stemmen slik hun gjorde før 2011. NRK formidler hvordan dette fikk praktiske konsekvenser for både livet og yrkesutøvelsen hennes. For en utøver er stemmen både verktøy og varemerke.

Mastheads

Når tilliten til det instrumentet svekkes, endres hele arbeidshverdagen.

Det finnes også andre tekster i kildematerialet som belyser hvordan mennesker kan oppleve å bli fratatt sin stemme i overført betydning. Personlige essays publisert hos allst1.com og anewstoday.com handler om å miste tale, mulighet til å ta plass, eller å bli stummet i familierelasjoner, av skam eller mobbing. Disse tekstene er ikke rapporter om Bøksles opplevelse, men de gir et bakteppe for å forstå de psykiske effektene av å bli knyttet til en uønsket kontekst. I tillegg finnes en tekst om Melodi Grand Prix 2009 på no.wikinews.org, som er tematisk innen musikkfeltet, men som ikke er knyttet til Helenes historie eller hendelsene i 2011.

Det er viktig å merke seg at de mest konkrete opplysningene om at Breivik brukte hennes stemme i en video, og at han nevnte henne i manifestet, stammer fra NRKs intervju med Bøksle. De andre kildene i bunten bekrefter ikke disse detaljene. Dekningen i materialet er dermed konsentrert rundt én hovedkilde for de konkrete faktaene om saken.

Veien tilbake og hva du kan gjøre

Etter mange år uten å bruke stemmen offentlig tar Helene nå et skritt mot å finne den igjen. NRK opplyser at hun planlegger å fremføre sanger hun ikke har rørt på mange år. For en kunstner er det et langsomt og ofte krevende arbeid å bygge opp tryggheten igjen. Det handler om både psyke og teknikk, om å kunne puste uten å få panikk, og om å gjenopprette nærheten til et uttrykk som ble fratatt verdi i en annen kontekst.

Hvis du selv står i en lignende situasjon, kan et konkret første steg være å følge hennes beretning i full lengde. Les eller lytt til hele intervjuet publisert av NRK for å få detaljene om hvilke sanger hun planlegger å fremføre og hvordan hun beskriver veien tilbake. For utøvere kan det også være nyttig å søke støtte hos kolleger, en vokallærer eller en terapeut som har erfaring med prestasjonsangst og traumer knyttet til offentlige uttrykk.

Å snakke med andre som har opplevd å miste «stemmen» i overført betydning kan hjelpe med å sortere følelser og finne strategier for gjeninnføring. Personlige essays fra allst1.com og anewstoday.com kan gi perspektiv på hvordan andre har arbeidet med skam, taushet og gjenkomst, selv om de ikke handler om samme hendelse.

For lesere som vil plassere dette i en bredere musikalsk kontekst finnes også stoff om konkurranser og musikkbransjehendelser, for eksempel dekning av Melodi Grand Prix 2009 på no.wikinews.org. Den teksten er ikke knyttet til Bøksle, men kan være nyttig om du vil forstå ulike forløp i en musikkarriere.

Related Articles

NRK opplyser at hun nå planlegger å fremføre sanger hun ikke har rørt på mange år.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.