Da Unge Høyres leder Ola Svenneby erklærte «Generasjon Greta Thunberg» for død i 2023, svarte studenter med å starte Den grønne studentbevegelse (DGB). Bevegelsen startet i Oslo og har fått fotfeste i Bergen. DGB vil være lavterskel, presse på for oljefrie akademiaavtaler og motvirke oljeindustriens påvirkning. Fulle debatter og aktive studentorganisasjoner viser at klimaengasjementet blant unge fortsatt er synlig.

Hvorfor nå?

I 2023 sa Ola Svenneby, leder i Unge Høyre, at «Generasjon Greta Thunberg» var død. Uttalelsen fikk oppmerksomhet. Den ga også motivasjon til studenter som mente påstanden var feil. En del undersøkelser viste at engasjementet blant unge falt etter pandemien. Kilder peker på en nedgang i aktivitet etter korona. Samtidig meldte noen undersøkelser at klima igjen ble en viktig sak for velgere etter sommerens ekstremvær.

Denne blandingen av synkende frivillig innsats og økt politisk oppmerksomhet skaper et nytt rom. Studenter forsøker å fylle det rommet. De gjør det med andre metoder enn før. Lav terskel og fleksibilitet er kjennetegnene.

Hva DGB vil

Den grønne studentbevegelse, forkortet DGB, ble startet på et svaberg i Oslo. Initiativtakere inkluderer aktivist og jusstudent Gina Gylver. I høst har DGB også fått kontaktpunkter i Bergen. Bevegelsen beskrives som ikke-organisatorisk og flat i formen.

"Det er ikke organisatorisk, det er nøkkelordet her," sier Frida Eide Ohldieck, tredjekullist ved Dragefjellet, som deltok i etableringen. Hun sier at mange unge fortsatt bryr seg, men mangler en arena som ikke krever verv eller faste møtetider.

Derfor vil DGB være lavterskel og åpen for alle som vil vise sitt engasjement.

Et av hovedmålene er å få oljen ut av akademia. DGB mener akademiske institusjoner ikke bør reklamere eller inngå sponsoravtaler som fremstiller oljeindustrien som en ønsket arbeidsgiver. Aktivistene argumenterer med at studenter som stiller krav kan bidra til en grønn omdreining i arbeidslivet. Frida peker på at et grønnere skifte også kan redusere oljens økonomiske verdi ved å gjøre den mindre lønnsom over tid.

Mastheads

Studentorganisasjonene i praksis

I Bergen jobber flere organisasjoner aktivt med konkrete tiltak. Naturvernstudentene har arrangert strandryddinger. Bergens studentlag for Framtiden i Våre Hender har arrangert klesbytte og kamp mot forbruk. Spire Bergen driver politisk påvirkning og foreslår konkrete tiltak til studentpolitikken.

Et praktisk eksempel på handling er at UKA-festivalen i Trondheim har erklært seg oljefri. Festivalen tar ikke imot direkte spons fra selskaper som Equinor og Aker BP, og vil ikke legge til rette for arrangementer som promoterer olje som en fremtidig arbeidsgiver. Initiativet viser hvordan studenter og festivalarrangører kan velge bort olje­sponsing i praksis.

Organisasjonene i Bergen forteller at pandemien skapte brudd i kontinuitet. Flere grupper opplevde en «dipp» i engasjement etter gjenåpningen. Mange studenter prioriterte jobb og utdanning framfor frivillig verv. Likevel fortsatte organisasjonene med aktiviteter på lavt nivå. De kombinerer praktisk arbeid og politisk påvirkning, og noen legger fram forslag til studentparlamentet om mer vegetarmat i kantiner.

Politisk debatt og holdninger

Diskusjonen om unges engasjement har blitt synlig i debatter. Et panel på Knaus samlet flere profilerte stemmer. Gina Gylver fra Natur og Ungdom deltok sammen med Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne, Lars Haltbrekken fra Sosialistisk Venstreparti og Sveinung Rotevatn fra Venstre. Debatten dro fullt hus. Publikum svarte med å erklære at Thunberg-generasjonen fortsatt er til stede.

Panelet var enig i at det må bli enklere og mer lønnsomt å ta grønne valg. De pekte også på at individuelle tiltak ikke er nok. Større krav må rettes mot næringslivet og industrien, som står for de største utslippene. Lan Marie Berg påpekte at de som streiket som ungdom nå kan stemme, og dermed kan føre klimaagendaen inn i valgsystemet.

I debatten ble også holdninger i befolkningen nevnt. Et EU-dokument som ble referert til, viser at om lag én av fire nordmenn er skeptiske til at klimaendringer er menneskeskapte. I tillegg mener rundt fire av ti at de ikke har ansvar for å senke eget klimaavtrykk. Aktivister framhever oljeindustriens lange reklameinnsats som en forklaring på slike holdninger.

Studentene og akademia er i midten av konflikten. Universitetene og høyskolene mottar økonomisk støtte og samarbeidstilbud fra olje- og gasselskaper. DGB og andre organisasjoner vil at slike bånd skal svekkes eller brytes. De som jobber med karriere og rekruttering i oljeindustrien kan få færre direkte kontaktflater med studenter hvis sponsing og synlig promotering reduseres.

Studentene sier også at endringer i campuslivet kan smitte over i arbeidsmarkedet. Når arrangementer og fadderuker ikke fremmer olje som førstevalg, får andre bransjer bedre synlighet. Det kan endre hvilke arbeidsgivere studenter vurderer etter studiene.

Spire, Naturvernstudentene og Fremtiden i Våre Hender arbeider ved siden av DGB. De sender inn høringsuttalelser, foreslår resolusjoner til studentparlamentet og legger forslag til partiprogrammer. Det politiske arbeidet foregår både lokalt og sentralt.

Et konkret krav er at akademiaavtaler må endres slik at olje­selskaper ikke normaliseres som førstevalg for praksis og jobb. Aktivistene bruker både direkte aksjon, debatter og politisk påvirkning for å presse på for slike endringer.

Related Articles

Flere studentarrangementer og enkelte festivaler har allerede erklært seg oljefrie.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.