«Beskjeden er at de er 'fucked',» sier Francesco Cavalli, medgrunnlegger i Sensity, om strømmen av manipulerte klipp. Sensity, et nederlandsk selskap som analyserer piksler, filstruktur og lyd, sier de har avdekket flere tusen falske videoer knyttet til Ukraina-krigen som er så realistiske at øyekastet ikke lenger holder. Ukrainas sikkerhetstjeneste for kommunikasjon og IT, SSSCIP, omtaler utviklingen som en ny fase i digital krigføring som kan svekke internasjonal støtte. Sensity fortsetter å kartlegge omfanget, etter at en konto som publiserte mange klipp ble slettet.

Videoene ser påfallende troverdige ut, men bare dyp teknisk analyse avslører manipulasjon.

Hvordan de lurer øyet

Sensity sier at endringen er både funksjonell og kvalitativ. Mens eldre deepfakes ofte lot seg avsløre ved å studere ansiktsbevegelser, uniformer eller andre synlige artefakter, krever dagens materiale analyser av pikselmønstre, filstruktur og lydspor for å fange manipulasjon. Francesco Cavalli, medgrunnlegger og COO i Sensity, forklarer at selskapet praktisk talt må gå under overflaten i filene for å finne sporene som røper at et klipp er fabrikert.

Sensity har identifisert en bølge med innhold som sirkulerer aktivt på plattformer som TikTok. Mange klipp følger et mønster: en tilsynelatende desperat ukrainsk soldat som klager over forholdene eller insinuerer at styrkene ikke klarer å slå tilbake. Cavalli oppsummerer budskapet brutalt: "Beskjeden er at de er 'fucked'." Ifølge Sensity står sannsynligvis statlige aktører bak flere tusen av de falske videoene de har avdekket.

Det konkrete arbeidet med å ettergå enkeltklipp illustrerer hvorfor visuell inspeksjon ikke lenger er tilstrekkelig. Faktisk.no gransket en viral video som angivelig viste en 23 år gammel ukrainsk soldat i tårer, og konkluderte med at videoen var falsk. Et søk med verktøyet PimEyes identifiserte ansiktet i klippet som en russisk streamer kjent som "kussia88". Faktisk.no dokumenterte videre at kontoen som publiserte lignende klipp, brukernavnet "fantomoko", senere ble slettet. Arkivkopier viste at kontoen hadde publisert minst 149 videoer der de samme ansiktene vekslet mellom ukrainske og russiske uniformer, ofte merket med Sora-logo, merking som "Sora 2" og emneknaggen "#fakeall".

Mastheads

Ukrainas senter for motvirkning av desinformasjon har funnet at enkelte påstander i disse videoene er faktuelt feil, for eksempel feil angivelse av vernepliktsalder. Senteret vurderer at målet er å sverte Ukrainas omdømme internasjonalt, og advarer om at slik manipulert materiale kan undergrave utenlandsk støtte. SSSCIP beskriver utviklingen som en ny fase i digital krigføring, og peker på at deepfakes dukknet opp bare dager etter at modellene ble i stand til å skape nye bilder.

Historisk sett har digitale virkemidler vært en del av konflikten siden 2014. Analytikere og institusjoner som NUPI omtaler den nåværende fasen som den første "KI-krigen", fordi maskinlæring brukes både til taktisk etterretning og som et våpen i informasjonsrommet. Sensitys arbeid illustrerer hvordan private teknologiselskaper forsøker å fylle en etterspurt deteksjonsrolle når tradisjonelle metoder svikter.

Motreaksjonene er tydelige og splittede. Russlands ambassade i Oslo avviste overfor NRK at Moskva kan kobles til disse operasjonene, og hevdet at Russland går inn for en ansvarlig tilnærming til digitale teknologier. Ambassaden anklaget samtidig ukrainske myndigheter for å prøve å avlede oppmerksomhet fra nasjonale utfordringer. Denne avvisningen står i kontrast til vurderingene fra Sensity og SSSCIP om organisert produksjon og storstilt spredning.

Plattformene har delvis respondert ved å fjerne kontoer, men arkivkopier og viderekopiering viser at mye materiale allerede er spredt. De som har fått sine ansikter brukt i klippene, for eksempel streamere identifisert av Faktisk.no, har uttrykt overraskelse og tatt avstand, og flere sier de ikke har gitt samtykke til bruken av sitt bilde. Det gjør etterforskning og rettslige reaksjoner mer komplisert, særlig når originalopplastinger forsvinner og kopier florerer videre.

Resultatet er et informasjonsmiljø der organisatoriske aktører kan produsere og distribuere et stort volum overbevisende falske klipp uten at allmennheten kan skille dem fra ekte opptak. Det setter press på journalister, plattformer og demokratiske institusjoner til å oppgradere både teknisk kapasitet og prosedyrer for verifisering.

Sensity fortsetter å kartlegge omfanget og karakteren til de tusenvis av manipulerte videoer de har identifisert, samtidig som etterforskere og faktasjekkere følger sporene som PimEyes og arkivmateriale peker på.

Related Articles

Sensity fortsetter å kartlegge de tusenvis av manipulerte videoene de har identifisert, samtidig som faktasjekkere og etterforskere følger sporene fra verktøy som PimEyes og arkivkopier for å dokumentere mønstre og mulig organisert produksjon.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.