Lesere som vil slippe sporing må nå betale inntil 49 kroner i måneden eller godta målrettet reklame, fordi Schibsted har rullet ut en annonsevalg-løsning som setter betaling opp mot samtykke. Mediekonsernet, som eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, gir brukerne valget mellom målrettet reklame eller et betalt, personvernfritt alternativ. Forbrukerrådet klaget saken inn til Datatilsynet 3. juni 2026, i samarbeid med personvernorganisasjonen NOYB, og ber Schibsted om å pause løsningen til en juridisk vurdering foreligger. Saken kommer inn i et større EU-regulatorisk spor fordi Datatilsynet ifølge Forbrukerrådet har bedt selskapet vente til pågående arbeid i EU er avklart.

Valget om betaling eller målrettet reklame tvinger et praktisk dilemma på brukeren, fordi annonsevalg-modellen aktivt krever enten samtykke til profilering eller månedlig betaling. Det er kjernen i Forbrukerrådets formelle klage til Datatilsynet, levert 3. juni 2026 sammen med NOYB. Forbrukerrådet mener ordningen bryter retten til personvern og ber om at Schibsted setter løsningen på pause til den er juridisk vurdert.

Hva Schibsted har lansert

Schibsteds nye løsning presenterer et todelt alternativ for brukere av sine nettaviser: enten aksepterer du at konsernet bruker personopplysninger til persontilpasset reklame, eller så betaler du for å slippe sporing. Prisen er opptil 49 kroner i måneden for et personvernfritt alternativ. Selskapet har beskrevet ordningen som frivillig og et reelt valg, og kommunikasjonssjef Bjørn-Marin Bache Nordby uttalte i april at modellen gir brukerne valget mellom målrettet reklame og betaling for å unngå sporing. Schibsted sier også at annonsevalg-modellen er utviklet etter juridiske vurderinger og innenfor de samme EU/EØS-regelverkene konsernet tidligere har forholdt seg til.

Forbrukerrådet og NOYB løfter både prinsipielle og praktiske innvendinger. På prinsippnivå argumenterer Forbrukerrådet for at personvern ikke skal være en premiumtjeneste, og advarer mot at en «betal for privatliv»-modell kan bli et prejudikat andre aktører følger. NOYB understreker at samtykke bare er frivillig når alternativene er likeverdige. NOYBs styreleder Max Schrems uttalte at reglene rundt samtykke i personvernforordningen er klare, og at en avgift for å unngå sporing ikke kan anses som et gyldig frivillig valg.

På det praktiske planet peker Forbrukerrådet på brukeratferd fra lignende situasjoner. Når reelle, likeverdige valg blir stilt, frasier flertallet seg sporing, vist ved Apples introduksjon av sporingssamtykke der 96 prosent av brukerne valgte å avslå sporing. Forbrukerrådet har også mottatt mange henvendelser fra bekymrede forbrukere etter Schibsteds varsling, og flere har vurdert å si opp abonnementene sine. Schibsted har avvist å kommentere konkrete abonnementsavgangstall og sier at klagen ikke endrer deres vurdering av modellen.

Mastheads

Sakens regulatoriske tyngde er tydelig. Forbrukerrådet sier Datatilsynet har bedt Schibsted om å vente med implementeringen til et pågående arbeid i EU er ferdigstilt.

Saken er dermed ikke bare en nasjonal konflikt mellom forbrukerorganisasjon og mediekonsern, men del av et bredere europeisk rettslig landskap som nå vurderer hvordan samtykke og betalingsalternativer for personvern skal reguleres.

Samtidig viser Schibsted til økonomisk kontekst for beslutningen. Konsernet har tidligere anslått at strengere tolkninger av samtykkereglene internasjonalt kan redusere annonseinntektene med 400-500 millioner kroner årlig i Norge og Sverige dersom målrettet reklame ikke er mulig. Schibsted beskriver modellen som en pragmatisk respons på økonomisk press i annonsemarkedet, og hevder at også de som samtykker fortsatt får databeskyttelse.

Forbrukerrådet avviser at økonomiske utfordringer i mediebransjen kan rettferdiggjøre å gjøre grunnleggende rettigheter til en handelsvare. Organisasjonen oppfordrer til andre løsninger for å sikre bærekraftig journalistikk uten å ofre personvernet. Forbrukerrådet har tidligere klaget inn en tilsvarende modell hos Meta, en sak som fortsatt er under behandling hos irske tilsynsmyndigheter, og trekker denne parallellen for å vise at konflikten om betalingsalternativer versus samtykke er en gjennomgående problemstilling i digitale markeder.

Det mest presserende spørsmålet nå er juridisk. Forbrukerrådet har bedt Datatilsynet om en rask vurdering og om å pålegge midlertidig stans. Datatilsynets tidligere anmodning til Schibsted om å vente til EU-arbeidet er avklart, slik Forbrukerrådet gjengir det, gir saken et ekstra lag: europeiske regler og tolkninger kan komme til å sette standarden som norske aktører må følge.

Schibsted avviser sammenligninger med globale teknologiselskaper og karakteriserer Forbrukerrådets fremstilling som basert på feiltolkning og manglende innsikt i hvordan data behandles. Like fullt er risikoen for at brukere reelt blir presset til å velge betaling eller omfattende profilering at valget ikke er likestilt, og det er dette Presset Forbrukerrådet og NOYB kaller tvangsmessig.

Som en analytisk vurdering er det to fakta som veier tyngst: for det første viser erfaring fra andre plattformer at mange brukere aktivt velger bort sporing når de tilbys et reelt valg. For det andre står Schibsted overfor et konkret økonomisk regnestykke som, ifølge selskapet, kan slette flere hundre millioner kroner i annonseinntekter. Den juridiske avklaringen fra Datatilsynet og EU vil derfor ikke bare avgjøre om modellen er lovlig; den vil også påvirke hvordan norsk medieøkonomi kan organiseres under nye personvernregler.

Related Articles

Forbrukerrådet leverte klagen til Datatilsynet 3. juni 2026, og saken ligger nå til behandling hos tilsynet.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.